Kjønnsvorter skyldes et viruset HPV (humant papillomavirus) som gir blomkålsliknende knopper på kjønnsorganene. Kjønnsvorter kalles også kondylomer, disse er 2-10 millimeter store. Hos menn kan kjønnsvortene sitte langs kanten av penishodet/glans, på forhuden og omkring endetarmsåpningen. Kvinner kan få kjønnsvorter på kjønnsleppene, ved skjedeåpningen, inne i skjeden, ved urinrørsåpningen og rundt endetarmsåpningen. Ved munnsex kan kjønnsvorter i noen tilfeller også smitte til svelget og stemmebåndene.
Viruset smitter lett og det finnes ingen behandling som utrydder viruset. En undersøkelse i 2011/2012 viste at en av syv norske 17 år gamle jenter har HPV. Det kan gå opptil et helt år fra man blir smittet til vortene blir synlige, og i mange tilfeller kan man være smittet uten at det blir synlige vorter i det hele tatt. Vortene kan behandles med kremer og skjæres, pensles, fryses eller brennes bort hos en lege.
Virus som gir kjønnsvorter kan også føre til livmorhalskreft senere i livet. Dette er hovedgrunnen til at man fra og med 2009/2010 har begynt å vaksinere jenter i syvende klasse mot HPV før de har begynt å ha sex med noen. HPV kan også føre til andre former for kreft både hos menn og kvinner. Langvarig HPV-infeksjon kan føre til kreft i munn, svelg og endetarmsåpningen hos begge kjønn, samt penis hos menn. Fra skoleåret 2018/2019 har også gutter i syvende klasse fått tilbud om HPV-vaksinen.